Lange dager

På mandag hentet vi bobilen hos CruiseCanada kl 14. De neste 4 timene brukte vi utenfor Vancouver Intl Airport mens vi venta på syvern. Det beste med bobil er å kunne parkere og uten å engang forlate bilen, snu seg rundt og vips så sitter du i i sofaen eller ligger i senga, latmannsliv av høyeste klasse. Etter å ha hentet Syver satte vi kursen mot Seattle og K2 R`n`D. 2,5-3timer, ikke medregnet en liten halvtime inne på grensestasjon mellom USA og Canada. Bobiler er tydeligvis suspekte greier. Inne på grensestasjon måtte alle fylle ut det samme skjemaet som vi på forhånd hadde levert på nettet, men skit au, inn kom vi. Vel framme i Seattle brukte vi meget lang tid på å finne K2 fasilitetene, men vel framme parkerte vi bilen og tok kvelden.

Dagen etter var vi oppe rundt kl 8, inntok en enkel frokost, før vi kl 9 gikk inn i resepsjonen og var klare for omvisning på K2`s avdeling for Research and Development. James Vandergrift, en kollega av faren til Knut, var hjelpsomheten sjøl og sendte oss inn på forskjellige avdelinger innimellom møter han selv måtte delta i. Dessverre var gutta på skiutviklingsdelen ganske opptatte når vi var innom, men til gjengjeld fikk vi grundige gjennomganger på Test og prototypavdelingen, avdelingen for alpinstøvler og snowboardboots. K2 tok for noen år siden over produksjonen og utviklingen av FullTilt alpinstøvler og neste års sko ser meget meget bra ut, vi tok en del bilder, men blogger.com er ikke særlig behjelpelige med opplasting av bilder ikveld dessverre, skal prøve å få ut disse ved en senere anledning, men stikkordene er PUNK rock og skrikende farger og ikke minst store framskritt på utviklingsfronten.

Etter omvisningen satte vi kursen mot Canada igjen. Regnet tiltok i stadig større grad jo lenger nord vi kom. og radiokanalene meldte om ett kraftig regnvær på vei innog jammen fikk de rett, etterhvert som mørket senket seg og vi hadde passert Vancouver bel forholdene etterhvert så ufyselige at vi fant det tryggest å parkere på en rasteplass og fortsette turen neste dag. Når vi sto opp dagen etter var det merkelig stille fra Trans Canada Highway (1) som lå like ved. Nårvi kom ned på veien var veien stengt pga oversvømmelser og vi var nødt til å kjøre en halvtime nedover dalen igjen og ta en annen vei nordover. Når vi omsider kom tilbake på Highway 1 hørte vi på radioen at ett jordskred hadde sperret alle 4 kjørebaner på Hw 1 lenger oppe i dalen, jordskredet var ikke mindre enn 4 meter dypt og vi kom fort til at her åpner det ikke på en lang lang stund. Vi ble tvunget til å ta en lenger vei enn først planlagt, men ikke verre enn at etappen til Revelstoke var overkommelig på en dag. For de interreserte så kom det 100mm regn det første døgnet, og 50mm det neste døgnet. Bruker du tommelfingerregelen blir det 1,5 m snø! Men det kom altså som regn nede i lavlandet.

Når vi nærmet oss Revelstoke var veien på nytt stengt pga 3-4 snøskred som hadde feiet med seg flere biler, ingen hadde blitt skadet, men det var ifølge den hyggelige damen i oransje uniform skulle veien åpne om noen få timer. Vi tok middag sammen med alle de hardbarka trailerkara på en lokal diner, noen få timer ble til 18 og endelig idag kl 15 kom vi fram til Revelstoke, vi losjerte oss inn på den eneste åpne RV-campen i byen og nå sitter vi å spiller kort, nyter canadisk øl og gleder oss til å stå på ski imorra. Fieldproductions er også i byen og de lurte på om vi har ville være med ut på byen for ett par pils. Vi sa ja, men etter en handletur av det heller kollosale slaget, reiste vi altså tilbake hit for å slappe av og ta en tidlig kveld imorra. Gleder oss enormt til å endelig stå på ski etter 2 ekstra døgn på Hw 1. Kommer forhåpentligvis tilbake med bilder og mer når vi får det til å fungere!

Skal også prøve å laste opp en film på youtube når jeg har avsluttet bloggingen.

SEE YA!

-GULLIK_