Da er det over

Kjøreturen gjennom British Columbia er gjennomført, Whistler er opplevd, bobilen er levert og vi er innlosjert på ett hotell like ved flyplassen i Vancouver. 100 dager, 91 av de i en bobil, 2 av de i USA og 66 av de på ski er den offisielle statusen, eventuelle røverhistorier og anekdoter får bli på ett litt mer sosialt nivå til å begynne med.

Om 8 timer boarder vi Air Canadas flight til London, ca 9 timer seinere lander vi i London, 7 lange ventetimer seinere boarder vi flyet hjem til OSL Gardermoen. Rundt midnattstider onsdag kveld er vi forhåpentligvis trygt hjemme i våre barndomshjem og en god gammel seng.

Det er vel egentlig ikke stort å melde nå, eller så er det så mye å melde at i rett og slett ikke orker å begynne med det nå. Men det dukker nok opp flere facebookalbum o.l når vi er vel hjemme. Vi har også planer om å klippe sammen en litt lenger filmsnutt fra oppholdet, men det blir nok ikke før lenger utpå våren. Stay tuned, så snakkes vi forhåpentligvis om ikke mange dager!

God påske

-GULLIK-

Whistler

1. Jess, da har vi kommet oss til Whistler. et ålreit anlegg, men det får faktisk bare et ålreit anlegg. Det kan sies at det var første dagen i anlegget og brukt mye av dagen på og orientere oss rundt. prøvde å finne noen rå sier, men det ble bare noen halv råe. avslutta dagen i parken med noen jibbe runder. Fikk noen harde og flate landinger, og fikk sett at de yngre ikke eier køkultur. Så da tok vi på oss lundvigsekken og gikk på afterski. Tok oss en mugge hver og dro tilbake til campingen med buss. Det ble derfor tilslutt en god dag. Nå sitt vi i bobilen igjen, varme og tomtatrøde i ansiktet , etter en helt ålreit dagbakken og vurderer om vi skal ta en liten tur bort i bya igjen. Kose oss litt med whistlerfiffen

Knut

kveldssyssel

I skibomstilværelsen, så er timene mellom bakken og leggetid, de lengste. Knut har den siste tiden fått en utfordring å fylle timene med. Laptopen hans har klikka, skjermen fungerer kun hvis man klemmer hardt og bestemt i overkant av bildet. Dette er ganske irriterende i lengden og han har defor flere ganger demontert maskina for å finne feilen, som vi mistenker er dårlig kontakt ett eller annet sted. Prossessen er hvertfall som følger:

Skruene lagres sirlig i vekslepengekassa

De forskjellige delene lagres trygt i nærheten av arbeidsplassen

Batteriet er selvfølgelig fjernet, her sammen med div karosserideler

En liten titt bak LCD-skjermen

Ikke noe å skru på der nei

Noen siste justeringer

Og Voilà! Så god som ny

-GULLIK-

Vårstemning

Knut går til stadighet rundt og nynner på "en stjerne skinner i natt", gjort kjent av Oslo gospel choir, Henrik sniker seg inn mellom versene med sitater fra bring it on, à la" Brrr, its cold in here, there must be some snow in the atmosphere", samtidig som han lurer Knut til å lage en kaffekopp til han. Alt er som vanlig med andre ord.

Våren har for alvor kommet til Interior British Columbia og Revelstoke. Sola skinner og snøen blir utover dagen ganske så våt. Påskestemningen er for alvor over oss. Det er dessverre minusgrader om natta, så det blir skare og lite trivelige forhold oppe i det mer alpine terrenget.

Men vi holder motet oppe, idag satte vi oss ned med noen andre skandinaver og hadde en lat liten stund i solveggen. Før vi avsluttet dagen med 2 runder i kuleløypa og litt trivelig cruising i påskesløsjen.

På fredag fulgte vi ett tips vi fikk av svenskene og haiket noen turer i catski-området, en ganske leken side, med puter, renner og noen klipper i bunnen. Det samme gjorde vi på lørdag, men denne gangen gikk vi litt høyere opp og kjørte noen ganske eksponerte renner. Morro!

I løpet av morgendagen er det spådd over 20 cm snø fra 1200moh og oppover. Så på onsdag er det forhåpentligvis ON, LIKE DONKEY KONG!

Renna jeg og Henrik kjørte

Renna Knut kjørte




Knut tar en pust i bakken

Henrik er tankefull

See ya!

-GULLIK-

videoblogg mars

Hei igjen!

Da er det igjen noen dager siden vi har vært aktive på bloggfronten, men denne gangen har vi en unnskyldning. Internett-forbindelsen på campingen har vært nede og vi har levd uten noen form for kontakt med omverdenen, nesten.

Siden sist har vi gått noen turer i strålende vær, kjørt puddersnø av fineste sort og 66,666...% av gruppen har blitt tomatrøde og flassete på nesa. Så solkrem faktor 30 er nå kjøpt inn.

Knut har fortsatt ikke helt forstått at når det kommer til backflips så er runde tall absolutt å foretrekke, søndagen endte han opp med 1,25 rotasjoner, landet forkjært og slo ankelen på sin venstre fot. Den modige krigeren syns ikke det var så veldig vondt med en gang, men valgte etter noen minutter å vende snuten tilbake til bobilen og hvile resten av dagen. Når kvelden kom var foten så vond at han skalv som en gammel junkie uten hero-påfyll så fort han bare tenkte på å tråkke på foten. Dette førte til at han idag tok turen til sykehuset for å få undersøkt foten og få brukt litt av den dyre syke og ulykkesforsikringen han har tegnet for turen. Legens diagnose var strekte leddbånd i ankelen og 5-7 dagers hvile. Så den neste uken blir knut å finne i denne posituren:

Selv om kalenderen snart viser påske og vi ser hjemreise-datoen nærme seg med stormskritt, så har ikke snøværet avtatt. Siden lørdag har det kommet ca 10 cm hver natt og værmeldingen viser at det skal fortsette slik i omtrent en ukes tid. Undertegnede og Henrik hadde derfor en meget fin dag idag, med masser av urørt snø, betydelig mindre folk enn i helga og stort sett brede glis å spore hos alle vi støtte borti i løpet av dagen. Vi sier som Marius "vitsemakeren" Skjolden: "Det sku vorri månda`n hårr dag, fint da gett!" I all iveren ble selvfølgelig kameraet glemt og vi har derfor ingen bilder å vise til idag. Men her er noen bilder fra turene våre i forrige uke:

-GULLIK-

Ekstreme tilstander

Det er meget fristende å ty til banneord, men i all høflighet skal jeg ikke gjøre det. Før vi reiste innbilte vi oss at Canada og vinteren her var ganske kald, fram til nå har vi hatt kun en og annen litt kjølig dag og har vært meget fornøyde med klimaet her. Men nå har altså pipa fått en annen lyd, for etter det vi trodde var kalde netter for noen dager siden, fikk vi fanden og hele følget, natt til idag, tirsdag. Alle tre våknet flere ganger i løpet av natta og kledde på seg stadig flere plagg for hver gang og når undertegnede sto opp rundt kl 7 lokal tid, her er vi allerede på sommertid, noe vi ikke fikk med oss før ca 48 timer etter at det hadde skjedd! Men tilbake til idag morges, tøflene var frosset fast til gulvet, vannet i vanndunken var frosset og nugattien var gjennomtæla!

Men alle våknet, no casualties tonight, klemte ned frokosten og satt avgårde mot bakken litt over kl 8. Ganske sent lørdag kveld avtalte vi med en gjeng svensker og en norsk pike, at idag skulle vi ha Scandinavian Open. Oppmøte kl 08.30 ved heisen. Vi var på plass, ca 08.45, resten dukket opp rundt kl 09.00. Pga det ekstremt kalde været -27 grader, effektive vel og merke, på toppen. Ble hele fesjået utsatt en dag eller to. På vei opp første tur med stolheisen kjente vi alle 3 at det beit ganske kraftig i nese/kinn-partiet og vi gikk derfor rett inn i varmehytta på toppen. Der var det allerede en del folk, deriblant den lokale skihelten Chris Rubens, kjent fra MSP`s Claim og ett filmteam. Etter en liten stund kom svenskene etter også. Det ble en sosial og hyggelig halvtime inne i varmen før vi fant ut nok fikk være nok og vi bega oss ut. Vi var nesten ferdig med traversen da nesa til Knut var blitt skremmende hvit på tuppen og vi fant det best å komme seg i varmen igjen. Vi dro derfor ned på kafèen, tok en varm kopp drikke og ventet på at sola skulle stå skikkelig opp og varme opp lufta litt mer.

Lufta ble etterhvert varmere og vi fikk en fin dag i sola. Masse morsom kjøring, selv om snøen var sykt trå, rett og slett frustrerende. Etter bakken var vi innom og kjøpte nytt lim til fellene våre og vi tilbrakte en times tid i landlordens (Clayton) verksted for å få lagt på dette. Med noe varierende resultat, men virker, det gjør det nok.

Her er noen av dagens snapshot:

-GULLIK-