fredag 30. januar 2009

Bobilens beboere

-Artikkelforfatteren i sin nyinnkjøpte bobilbunad, Canadisk variant for anledningen-


- Knut i sin Norske bobilbunad-

-Henrik i sin bargainshop bobilbunad-



John (the super), bobilens ferskeste medlem, ansvarlig for oppvarming, gløder av opphisselse over å få låne lua og brillene til Henrik. John har enda ikke rukket å gå til innkjøp av noen bobilbunad enda, da temperaturen faller og stiger som humøret på ei premenstruell dame, og han er travelt opptatt med å holde komforttemperaturen jevn og kondensen fraværende, i tillegg til all klestørken. Men han er velutstyrt med 800watts halogenelementer, roterende torso, tip-over protection og overopphetingsvern, så han klarer stort sett å ri av stormene.
-GULLIK-



torsdag 29. januar 2009

Snøen er endelig tilbake!

Misforstå meg rett, det har vært snø her helt siden vi kom, det er den edle formen som endelig er tilbake, PUDDER! Natt til tirsdag, akkurat som værmeldingene forutså.

Søndagen var vi fyllesjuke alle mann, noen mer enn andre (les; Knut), men dette har vi dokumentert. Mandag var det fantastisk vær, strålende sol, men dog 15 kalde grader. Vi brukte dagen til litt god gammeldags løypekjøring, ganske gøy, til en forandring!

På tirsdag var det pudderkjøringen som igjen sto i fokus, pga de store snømengdene, holdt vi oss i skogen, masse fine korte pillowlines, pudder til knærne og god god stemning. Får å gjøre ting litt enkelt er det stort sett det vi har gjort hver dag siden tirsdag. Henrik har dessverre måttet kaste inn håndkledet tidligere enn oss andre både onsdag og idag pga en vond legg, vi trur det kan være en form for beinhinnebetennelse på baksiden av leggen. Men ingen av oss er leger eller fysioterapeuter, så det blir bare gjettning. Varmekrem er i hvertfall kjøpt inn.

Jeg og Knut tok oss en kort bootpack opp på toppen idag, sammen med ca hundre andre, snakk om å gå i kø. Men de fleste andre valgte å kjøre rett ned i North bowl, istedet for å haike langs ryggen, som jeg å Knut gjorde. Vi fikk derfor urørt snø og fine linjer ganske langt nedover. Etter at Henrik dro møtte vi flere grupper med nordmenn og svensker og ble plutselig kjent med mange ganger fler enn vi har blitt til nå på turen. Hyggelig!

Av andre ting å nevne har vi fått en ny beboer i bobilen, han heter John, er fra USA og jobber til daglig som vaktmester (super). Han sto oppe ved industriparken og haiket, trengte skyss inn til byen for å ordne seg med husrom for vinteren, vi foreslo like godt at han kan bo her hos oss til vi reiser hjem mot at han ordner med viktig dagligdagse huslige gjøremål. Dessverre er alle kameraene våre batteritomme at the moment, men vi skal nok få lagt ut ett bilde av denne kjekkasen i løpet av morgendagen, inntil da; Rock on, ski hard!

-Gullik-

søndag 25. januar 2009

cribs

Botox-behandling

Jeg vet ikke hvor mange av dere lesere som fikk med dere bildene av Jan Thomas sist han hadde vært hos sin faste lege for en liten service, vi fikk hvertfall det samme bildet i hodet når vi våknet til Knut Bjertnæs sitt fyllesjuke tryne idag
Ta en titt på disse bildene:

lørdag 24. januar 2009

Den som venter på noe godt....

Venter ikke forgjeves, heter det seg i ordtaket. Det har fortsatt ikke snødd siden vi ankom Revelstoke. Siden temperaturen har falt mot mer normal canadisk vinter, er nå stort sett alt som kan nås fra heisene i Revelstoke, både med og uten feller under skia, nå så oppkjørt eller hardt og i noen tilfeller begge deler, at vi idag, lørdag har brukt dagen i Badeland og på en søt liten økologisk kafè, som forøvrig hadde helt vidunderlige wraps på menyen.

Wedum ble sittende så lenge i boblebadet at han nesten besvimte når han omsider bestemte seg for at nok var nok. Jeg og Knut satt forøvrig like lenge, helt uanfektet. Henrik tok derimot revansj når han etterpå vant begge rundene med poolside-basket, i grenen 21.

Fredag ble det kun en tur opp på toppen, en liten runde ned i north bowl og hjem igjen. Ingen av oss var motiverte for å gå noe større og som tidligere nevnt var forholdene rett og slett labre.

Torsdag tok vi derimot en ny tur opp den samme facen som vi kjørte onsdag og forklarte utførlig i forrige innlegg, denne gangen kjørte vi alle ned på venstre siden av facen (se bilde i forrige innlegg) her var snøen langt fra så vindpakket som på høyre siden, den smale renna i utgangen hadde derimot rast ut og var derfor ganske hard, men alle tre kom seg ned på meget respektable vis. Jeg fikk æren av å kjøre først, og dermed også ansvaret for å feste de 2 andre på film, når Henrik kjørte var jeg mer opptatt av å se på Henrik enn å peke kameraet i riktig retning, så det fikk jeg dessverre ikke dokumentert skikkelig. Når Knut kom tilslutt var tankene mine litt mer samlet omkring arbeidsoppgavene og dette ble en herlig liten filmsnutt. Skal se om vi får lagt uten en ny liten filmedit de nærmeste dagene.
-Svette gutter på vei opp South bowl-



-Bratt, høyt, urørt og vakkert-




Vi har også laget en liten cribs episode for å vise hvordan vi har det her i bobilen, men teknologiens verden har satt en stopper hver eneste gang vi har prøvd å publisere denne filmen. Men vi prøver igjen ganske snart.





Jeg og Knut var forøvrig en tur oppe i garasjen her på campen igår kveld. Det skal sies at alle gjestene på campingplassen, så nær som oss er her for å kjøre snøscooter, og de aller fleste kommer igjen helg etter helg. Oppe i garasjen ble vi servert øl og fikk bivåne diverse oppgraderinger og forklart hvordan disse doningene fungerer. Vi luftet muligheten for å få scooterskyss opp i fjellene på motsatt av dalen for skianlegget og det var scootergutta meget velvillige med, de frarådet oss allikevel å gjøre det denne helga, da snøen visstnok var "terrible, concrete hard" akkurat for øyeblikket. Men etter neste snøfall, "no problem". Så vi satser på å få oss ett skikkelig backcountry eventyr neste gang det blir downdays i anlegget.




-Gullik-

onsdag 21. januar 2009

Toppturer og hviledag

De siste dagene har det ikke kommet snø her i Revelstoke, men rapportene sier at det skal snø hele neste uke, en optimistisk nordmann vi møtte på kafèen idag, påsto det skulle begynne allerede torsdag, det tar vi med en klype salt.

Været viser seg atter en gang fra sin beste side, med strålende sol og hyggelige temperaturer så fort du kommer over tåken. Helga brukte vi til å bygge hopp, men det vet jo dere faste lesere allerede.

Mandag bega vi oss ut på en topptur inne i catski-området, catski-kjøringen er forøvrig stengt pga dårlig snø. Turen inne ble noe slitsom, da snøen skiftet fra lett puddersnø til tung, våt vårsnø og fellene ble derfor meget kladdete og etterhvert tunge å gå på. Knut og Henrik hadde hvert sitt brutale fall i nedoverbakke med trekkers på, der ord som SATAN og HELVETE runget i fjellsidene. Knut var derimot den eneste som hadde pågangsmot til å gå helt til topps på de tenkte rennene, jeg og Henrik droppet heller inn fra siden av rennene.












Tirsdag hadde vi hviledag, jeg og Henrik gjorde ikke en dritt, Knut leste økonomi. På kvelden var vi på Revelstoke Cinematheatre, Yesman var filmen vi så. Kino her i Canada er veldig likt kino hjemme, bare billigere og ingen nummererte plasser. Var dessuten dårlig med norsk teksting. Satte oss tilfeldigvis bak 2 nordmenn, så da fikk vi en hyggelig liten samtale før filmen begynte.



Idag, Onsdag gikk vi en ny topptur, denne gangen opp nordsiden av Mount Mackenzie, 2453moh. Vi var riktignok ikke helt på topppunktet, der var vi på fredag. Men som bildet viser var den en lang og forholdsvis bratt side, snøen var kanskje litt for kompakt til at nedkjøringen var helt perfekt, men det var tross alt en meget meget fin nedkjøring. Den røde streken på bildet viser turen opp, mens den grønne streken og det grønne feltet viser nedkjøringen. Ser nå at de grønne linjene ikke ble så veldig tydelige, men fra toppen følger nedkjøringen samme linje som oppstigningen, helt til flanken åpner seg, da var det bare å sette fart mot den frosne innsjøen i bunnen.






-GULLIK-

mandag 19. januar 2009

Videoblogg

Ny video

Da har vi klippet sammen en skrøpelig liten videosnutt, hadde noen problemer med å få lastet den opp her på blogger, men den ligger på youtube-kanalen vår, klikk på videolinja til høyre-->
og let deg fram.

Gjør ett nytt forsøk på å laste opp filmen her på blogger ikveld, nå skal vi ut på ski.


SEE YA!

-GUTTA-

fredag 16. januar 2009

Etter to fine uker i bobilen med 4 velvoksne menn, var det på tide å gi slipp på Syvern som
pliktoppfylende nok valgte skole foran d gode liv i ei lita hytte med fire hjul! ble et tårevått farvel
i det vi vinket Syvern avgårde i greyhoundbussen, som i en amerikansk film! Det var i allefall
nesten slik det forgikk.. Typisk nok, etter to uker med vær som har variert mellom grått og
veldig grått, viste Revelstoke seg fram fra sin gode side. Fjellene stakk opp av tåka og badet i et
herlig gult lys. Stort øyeblikk, siden dette tross alt er første gangen vi faktisk så fjellet vi skal tilbringe mang en skidag på! sykt inspirende for tre enkle sjeler som ikkje ber om så mye annet i livet! RevelSTOKED!

Siden siste skikkelig snøfall var for omtrent to uker siden, er mye av den heisbaserte kjøringen nå begrenset til VM i kulekjøring, med enkelte innslag av enda ukjørt puddersnø. Men med godt mot og motivasjon som overgikk både form og helse, kasta vi skia på sekken og travet i vei, på jakten etter det hvite gullet! Jakten varte ikke lenge, noen høydemeter lenger opp, noen hundre meter lenger nordøst var den første gullfuglen skutt! I et øyeblikk er livet bekymringsløst og meningsfylt, gode kamerater, flotte fjell, ski, episk!

Nå sitter tre slitne gutter glade og fornøyde i "sheppet" og venter på at mikroen skal avgi sitt velkomne PLING som sier at tokommatre kilo med lasagne er klar til førdøyning!

reporting from Canada
Henrik W

onsdag 14. januar 2009

Settled in Revelstoke

Da føler vi oss endelig etablerte i Revelstoke, den første fyllekula er unnagjort, rabattkortet på nærbutikken er anskaffet og vi klarer nå å lure bobilen inn på sin sparsommelig oppmåkede plass på første forsøk hver eneste gang.

De første dagene på ski kunne tilby fantastiske forhold, med pudder til livet og bortimot ingen spor. Det har dessverre ikke snødd noe større siden det og helgas inntog av skiturister gjorde sitt til at den snøen som lå ble oppkjørt. Men vi har vært på ski hver dag den uka her for det. Dagen idag ble ganske amputert på grunn av tykk tykk tåke på hele fjellet, rett og slett total whiteout. Vi har faktisk ikke opplevd skikkelig finvær siden vi landet på amerikansk jord, noe som i og for seg hadde vært helt iorden om det hadde snødd hver dag. Men det har det altså ikke gjort. Vi har imidlertid brukt dagene godt og føler oss nå greit kjente i Revelstoke mountain og venter derfor spent på neste snøfall, slik at vi kan være de første til å legge spor i de lekkerbisknene vi har funnet til nå.

Syver har dessverre måtte fremskynde hjemreisen til torsdag kveld på grunn av ett obligatorisk AutoCad kurs på skolen, så morgenkvelden skal feires på den lokale restauranten great white north bar, restauranten ligger like ved siden av campingplassen, altså midt i ingenting og ser fra utsiden ut som ei rønne, så vi blei mildt sagt overrasket når vi avla den ett besøk søndag ettermiddag. Inne var det nyoppussede, trivelige lokaler og menyen var stor, variert og med særdeles hyggelige priser. Når servitøren var en pen, hyggelig snowboardboms på samme alder som oss, var vi alle enige om at dette er vårt stamsted i de neste 3 månedene.

Antall skidager: 5

-GULLIK-

mandag 12. januar 2009

lørdag 10. januar 2009

Skjeggvekst

Syver på en god tredjeplass
Knut på en god 2.plass

Håkon på en desidert siste plass


Henrik på en knepen 1.plass



Bobilen!

Knut leser, ikke faglitteratur vel og merke, her går det stort sett i krim.

Kaffe&Cookies på veien mellom Vancouver og Seattle. Soverommet til Knut og Henrik skimtes i bakgrunnen over førerhuset. Henrik sitter i stua, Knut er i gangen og Syver står i vindfanget.


Soverommet til Håkon og Syver til venstre bak kjøkkenet, til høyre ser vi døra inn til badet. Kjøleskap og skap i framkant til høyre.




Stolte bobileiere



Stolte bobileiere 2




- HÅKON-

Neste års fulltilt-boots

Kommer nok til å selge bra hos søta bror!

Full-tilt konflict, parkstøvel

Freeridestøvel, Kul som faen!



Seth morrison pro model, samme design som årets K2 Obsethed, punk rock!



Logoen inne på R`n`D, research and development!



fredag 9. januar 2009

første skidag!!

jepp, da har vi hatt vår første skidag. Og hva kan man si, jo Revelstoke sto absolutt til forventningene. Vi har hatt pudder og mye god kjøring. Som Henrik sier er vi Revel-"stoka". det har vært en kolosal dag. skikjøringa vår har vært relativt bra, med tanke på at vi ikke har kjørt allverdens med pudderkjøring før i sesongen. Vi har dratt på gjennom skauen og droppa no små klipper. Melkesyra har vi til de grader kjent på, bare spør Gullik;) nå er det middag i bobilen og vi skL KOSE oss.. forresten snør det ute og morra dagen har jeg virkelig trua på;)

" makes falling look good"
Knutern

torsdag 8. januar 2009

Lange dager

På mandag hentet vi bobilen hos CruiseCanada kl 14. De neste 4 timene brukte vi utenfor Vancouver Intl Airport mens vi venta på syvern. Det beste med bobil er å kunne parkere og uten å engang forlate bilen, snu seg rundt og vips så sitter du i i sofaen eller ligger i senga, latmannsliv av høyeste klasse. Etter å ha hentet Syver satte vi kursen mot Seattle og K2 R`n`D. 2,5-3timer, ikke medregnet en liten halvtime inne på grensestasjon mellom USA og Canada. Bobiler er tydeligvis suspekte greier. Inne på grensestasjon måtte alle fylle ut det samme skjemaet som vi på forhånd hadde levert på nettet, men skit au, inn kom vi. Vel framme i Seattle brukte vi meget lang tid på å finne K2 fasilitetene, men vel framme parkerte vi bilen og tok kvelden.

Dagen etter var vi oppe rundt kl 8, inntok en enkel frokost, før vi kl 9 gikk inn i resepsjonen og var klare for omvisning på K2`s avdeling for Research and Development. James Vandergrift, en kollega av faren til Knut, var hjelpsomheten sjøl og sendte oss inn på forskjellige avdelinger innimellom møter han selv måtte delta i. Dessverre var gutta på skiutviklingsdelen ganske opptatte når vi var innom, men til gjengjeld fikk vi grundige gjennomganger på Test og prototypavdelingen, avdelingen for alpinstøvler og snowboardboots. K2 tok for noen år siden over produksjonen og utviklingen av FullTilt alpinstøvler og neste års sko ser meget meget bra ut, vi tok en del bilder, men blogger.com er ikke særlig behjelpelige med opplasting av bilder ikveld dessverre, skal prøve å få ut disse ved en senere anledning, men stikkordene er PUNK rock og skrikende farger og ikke minst store framskritt på utviklingsfronten.

Etter omvisningen satte vi kursen mot Canada igjen. Regnet tiltok i stadig større grad jo lenger nord vi kom. og radiokanalene meldte om ett kraftig regnvær på vei innog jammen fikk de rett, etterhvert som mørket senket seg og vi hadde passert Vancouver bel forholdene etterhvert så ufyselige at vi fant det tryggest å parkere på en rasteplass og fortsette turen neste dag. Når vi sto opp dagen etter var det merkelig stille fra Trans Canada Highway (1) som lå like ved. Nårvi kom ned på veien var veien stengt pga oversvømmelser og vi var nødt til å kjøre en halvtime nedover dalen igjen og ta en annen vei nordover. Når vi omsider kom tilbake på Highway 1 hørte vi på radioen at ett jordskred hadde sperret alle 4 kjørebaner på Hw 1 lenger oppe i dalen, jordskredet var ikke mindre enn 4 meter dypt og vi kom fort til at her åpner det ikke på en lang lang stund. Vi ble tvunget til å ta en lenger vei enn først planlagt, men ikke verre enn at etappen til Revelstoke var overkommelig på en dag. For de interreserte så kom det 100mm regn det første døgnet, og 50mm det neste døgnet. Bruker du tommelfingerregelen blir det 1,5 m snø! Men det kom altså som regn nede i lavlandet.

Når vi nærmet oss Revelstoke var veien på nytt stengt pga 3-4 snøskred som hadde feiet med seg flere biler, ingen hadde blitt skadet, men det var ifølge den hyggelige damen i oransje uniform skulle veien åpne om noen få timer. Vi tok middag sammen med alle de hardbarka trailerkara på en lokal diner, noen få timer ble til 18 og endelig idag kl 15 kom vi fram til Revelstoke, vi losjerte oss inn på den eneste åpne RV-campen i byen og nå sitter vi å spiller kort, nyter canadisk øl og gleder oss til å stå på ski imorra. Fieldproductions er også i byen og de lurte på om vi har ville være med ut på byen for ett par pils. Vi sa ja, men etter en handletur av det heller kollosale slaget, reiste vi altså tilbake hit for å slappe av og ta en tidlig kveld imorra. Gleder oss enormt til å endelig stå på ski etter 2 ekstra døgn på Hw 1. Kommer forhåpentligvis tilbake med bilder og mer når vi får det til å fungere!

Skal også prøve å laste opp en film på youtube når jeg har avsluttet bloggingen.

SEE YA!

-GULLIK_

søndag 4. januar 2009

Vancouver, B.C


"No Air, No Grab"


Skibagene kommer alltid jævlig mye seinere enn den andre bagasjen, jævlig kjedelig å vente på

Stor mann på enda større flyplass, Frankfurt.

Da er vi på plass i Vancouver. Skal slå ihjel ett døgn her før vi henter bobilen. Alle tre våkna rundt kl 6 idag morges og var lysvåkne, jetlagen gjør seg gjeldende. Nå venter vi egentlig bare på at resten av byen skal våkne så vi kan komme oss ut på litt good old fashioned sightseeing. Imorra kommer Syver og da vender vi nesen mot Seatlle og K2-fabrikken.
Snakkes!
-GULLIK-



fredag 2. januar 2009

T - 3 hours

Da er det drøye/snaue 3timer til familien Wedums grønne Caravelle står på gardsplassen og prøver å holde dieselmotoren igang i sprengkulda.

Jeg personlig har låst bagasjen, så det som ikke er pakka nå, det blir ikke pakka.
Henrik har sikkert sagt seg fornøyd han også, Knut er nok ferdig men har trolig glemt både det ene og det andre.

Vi står vel foran den lengste lørdagen i våre liv så langt. Avreise G-dalen kl 02.15, ankomst Vancouver 18.05 lokal tid. Klokkeregning har aldri vært min sterke side, vet faktisk ikke hva tidsforskjellen mellom Norge og British Columbia er heller. Den som måtte ønske det, må gjerne regne ut hvor lang flyturen blir. Søndagen skal slås ihjel i Vancouver, det er nemlig, ifølge Canadiske lover ikke tillatt å kjøre en bobil de første 24 timene etter at du har hatt en internasjonal flyvning. Skjønn det den som kan!

Mandag skal bobilen plukkes opp, utstyr handles og Syver plukkes opp på flyplassen. Deretter vender vi nesen mot U.S of A. Planen er å svinge nesen innom K2-fabrikken for en omvisning før vi igjen vender nesen mot Canada og Fernie på onsdag.

skal prøve å oppdatere med bilder osv etterhvert som dagene går.

Snakkes til påske!

-GULLIK-