Whistler

1. Jess, da har vi kommet oss til Whistler. et ålreit anlegg, men det får faktisk bare et ålreit anlegg. Det kan sies at det var første dagen i anlegget og brukt mye av dagen på og orientere oss rundt. prøvde å finne noen rå sier, men det ble bare noen halv råe. avslutta dagen i parken med noen jibbe runder. Fikk noen harde og flate landinger, og fikk sett at de yngre ikke eier køkultur. Så da tok vi på oss lundvigsekken og gikk på afterski. Tok oss en mugge hver og dro tilbake til campingen med buss. Det ble derfor tilslutt en god dag. Nå sitt vi i bobilen igjen, varme og tomtatrøde i ansiktet , etter en helt ålreit dagbakken og vurderer om vi skal ta en liten tur bort i bya igjen. Kose oss litt med whistlerfiffen

Knut

kveldssyssel

I skibomstilværelsen, så er timene mellom bakken og leggetid, de lengste. Knut har den siste tiden fått en utfordring å fylle timene med. Laptopen hans har klikka, skjermen fungerer kun hvis man klemmer hardt og bestemt i overkant av bildet. Dette er ganske irriterende i lengden og han har defor flere ganger demontert maskina for å finne feilen, som vi mistenker er dårlig kontakt ett eller annet sted. Prossessen er hvertfall som følger:

Skruene lagres sirlig i vekslepengekassa

De forskjellige delene lagres trygt i nærheten av arbeidsplassen

Batteriet er selvfølgelig fjernet, her sammen med div karosserideler

En liten titt bak LCD-skjermen

Ikke noe å skru på der nei

Noen siste justeringer

Og Voilà! Så god som ny

-GULLIK-

Vårstemning

Knut går til stadighet rundt og nynner på "en stjerne skinner i natt", gjort kjent av Oslo gospel choir, Henrik sniker seg inn mellom versene med sitater fra bring it on, à la" Brrr, its cold in here, there must be some snow in the atmosphere", samtidig som han lurer Knut til å lage en kaffekopp til han. Alt er som vanlig med andre ord.

Våren har for alvor kommet til Interior British Columbia og Revelstoke. Sola skinner og snøen blir utover dagen ganske så våt. Påskestemningen er for alvor over oss. Det er dessverre minusgrader om natta, så det blir skare og lite trivelige forhold oppe i det mer alpine terrenget.

Men vi holder motet oppe, idag satte vi oss ned med noen andre skandinaver og hadde en lat liten stund i solveggen. Før vi avsluttet dagen med 2 runder i kuleløypa og litt trivelig cruising i påskesløsjen.

På fredag fulgte vi ett tips vi fikk av svenskene og haiket noen turer i catski-området, en ganske leken side, med puter, renner og noen klipper i bunnen. Det samme gjorde vi på lørdag, men denne gangen gikk vi litt høyere opp og kjørte noen ganske eksponerte renner. Morro!

I løpet av morgendagen er det spådd over 20 cm snø fra 1200moh og oppover. Så på onsdag er det forhåpentligvis ON, LIKE DONKEY KONG!

Renna jeg og Henrik kjørte

Renna Knut kjørte




Knut tar en pust i bakken

Henrik er tankefull

See ya!

-GULLIK-

videoblogg mars

Hei igjen!

Da er det igjen noen dager siden vi har vært aktive på bloggfronten, men denne gangen har vi en unnskyldning. Internett-forbindelsen på campingen har vært nede og vi har levd uten noen form for kontakt med omverdenen, nesten.

Siden sist har vi gått noen turer i strålende vær, kjørt puddersnø av fineste sort og 66,666...% av gruppen har blitt tomatrøde og flassete på nesa. Så solkrem faktor 30 er nå kjøpt inn.

Knut har fortsatt ikke helt forstått at når det kommer til backflips så er runde tall absolutt å foretrekke, søndagen endte han opp med 1,25 rotasjoner, landet forkjært og slo ankelen på sin venstre fot. Den modige krigeren syns ikke det var så veldig vondt med en gang, men valgte etter noen minutter å vende snuten tilbake til bobilen og hvile resten av dagen. Når kvelden kom var foten så vond at han skalv som en gammel junkie uten hero-påfyll så fort han bare tenkte på å tråkke på foten. Dette førte til at han idag tok turen til sykehuset for å få undersøkt foten og få brukt litt av den dyre syke og ulykkesforsikringen han har tegnet for turen. Legens diagnose var strekte leddbånd i ankelen og 5-7 dagers hvile. Så den neste uken blir knut å finne i denne posituren:

Selv om kalenderen snart viser påske og vi ser hjemreise-datoen nærme seg med stormskritt, så har ikke snøværet avtatt. Siden lørdag har det kommet ca 10 cm hver natt og værmeldingen viser at det skal fortsette slik i omtrent en ukes tid. Undertegnede og Henrik hadde derfor en meget fin dag idag, med masser av urørt snø, betydelig mindre folk enn i helga og stort sett brede glis å spore hos alle vi støtte borti i løpet av dagen. Vi sier som Marius "vitsemakeren" Skjolden: "Det sku vorri månda`n hårr dag, fint da gett!" I all iveren ble selvfølgelig kameraet glemt og vi har derfor ingen bilder å vise til idag. Men her er noen bilder fra turene våre i forrige uke:

-GULLIK-

Ekstreme tilstander

Det er meget fristende å ty til banneord, men i all høflighet skal jeg ikke gjøre det. Før vi reiste innbilte vi oss at Canada og vinteren her var ganske kald, fram til nå har vi hatt kun en og annen litt kjølig dag og har vært meget fornøyde med klimaet her. Men nå har altså pipa fått en annen lyd, for etter det vi trodde var kalde netter for noen dager siden, fikk vi fanden og hele følget, natt til idag, tirsdag. Alle tre våknet flere ganger i løpet av natta og kledde på seg stadig flere plagg for hver gang og når undertegnede sto opp rundt kl 7 lokal tid, her er vi allerede på sommertid, noe vi ikke fikk med oss før ca 48 timer etter at det hadde skjedd! Men tilbake til idag morges, tøflene var frosset fast til gulvet, vannet i vanndunken var frosset og nugattien var gjennomtæla!

Men alle våknet, no casualties tonight, klemte ned frokosten og satt avgårde mot bakken litt over kl 8. Ganske sent lørdag kveld avtalte vi med en gjeng svensker og en norsk pike, at idag skulle vi ha Scandinavian Open. Oppmøte kl 08.30 ved heisen. Vi var på plass, ca 08.45, resten dukket opp rundt kl 09.00. Pga det ekstremt kalde været -27 grader, effektive vel og merke, på toppen. Ble hele fesjået utsatt en dag eller to. På vei opp første tur med stolheisen kjente vi alle 3 at det beit ganske kraftig i nese/kinn-partiet og vi gikk derfor rett inn i varmehytta på toppen. Der var det allerede en del folk, deriblant den lokale skihelten Chris Rubens, kjent fra MSP`s Claim og ett filmteam. Etter en liten stund kom svenskene etter også. Det ble en sosial og hyggelig halvtime inne i varmen før vi fant ut nok fikk være nok og vi bega oss ut. Vi var nesten ferdig med traversen da nesa til Knut var blitt skremmende hvit på tuppen og vi fant det best å komme seg i varmen igjen. Vi dro derfor ned på kafèen, tok en varm kopp drikke og ventet på at sola skulle stå skikkelig opp og varme opp lufta litt mer.

Lufta ble etterhvert varmere og vi fikk en fin dag i sola. Masse morsom kjøring, selv om snøen var sykt trå, rett og slett frustrerende. Etter bakken var vi innom og kjøpte nytt lim til fellene våre og vi tilbrakte en times tid i landlordens (Clayton) verksted for å få lagt på dette. Med noe varierende resultat, men virker, det gjør det nok.

Her er noen av dagens snapshot:

-GULLIK-

Den som venter....

På noe godt, venter som kjent ikke forgjeves. Nesten som bestilt våknet vi idag til -15grader og gnistrende blå himmel. Baksiden av medaljen var at det var den kaldeste frokosten så langt på turen. John "the super" veltet her om dagen, med det resultat at det ene halogenvarmerøret knuste og han er derfor redusert fra respektable 800W til 400W. Vi var i bakken litt før kl 9, tok heisen helt til topps og la i vei mot Cat-ski området, med feller og trekkers montert. Snøen var fantastisk, forholdsvis stabil og alle tre var ganske stoka etter første nedkjøringa. Faktisk så stoka at vi la på igjen fellene og gikk opp den samme sida en tur til. Og en tredje tur til slutt.

Den tredje turen kunne vi nok unnvært, Henrik ga opp halvveis, da fellene hans hadde frosset og ikke ville henge på skia lenger, Knut hadde en forholdsvis høy dropp i tankene, men landa litt skeivt og rullet nedover sida, mens undertegnede fant linja si bra, men den avsluttende droppen endte brått i en stein, med et stk totalvraka ski som resultat. Bilder sier som alle vet mer enn 1000 ord.

Den blå ringen markerer take-off, den røde landinga og den tidligere skjulte steinen

-Gullik-

En frustrerende uke

Mens bygninger faller sammen i Tyskland, parkeringhus og skoler i Oslo blir stengt pga av svake takkonstruksjoner, så går livet sin vante gang her i Canada. Det har vært dårlig med blogging den siste uka og grunnen til det er ganske enkel. Det har ikke skjedd stort.

Været har vært mer eller mindre bra, i en pensjonists øyne. Sola har vært framme, temperaturen har vært på den posistive sida av temperaturskalaen og det har vært forholdsvis lite folk i anlegget. Dette har ført til at snøen har blitt våt og tung både på sør- og nordhellinger. Med andre ord ikke vær for store linjer. Vi har nå kjørt i skogen, minigolf og bombdrops, de siste 2 ukene og alle tre er ganske gira på å snart å få kjørt noen lenger linjer.

De 2 siste dagene har temperaturen derimot igjen falt ned mot -10, men da har det dessverre vært gråvær og tåke på fjellet. I natt kom det rundt 10cm kjært etterlengtet pudder, men med total whiteout ble det dessverre ingen store linjer idag heller. Vi vendte snuten hjem igjen, tok ett par timer i badeland, en tur på kafè downtown og håper på at morgendagen igjen skal gi sol og fri sikt .

Av forandring kan det nevnes at undertegnede igjen er frisk, har begynt å stå opp først(!) og igjen blogger via tastaturet, ikke via filmavis. Knut har tilgriset Wedum og Wedum har reagert ved å se filmer back-to-back. Vi har også oppnådd en vis kjendisstatus her i byen, først ved å bli omtalt som nordmennene i bobilen, ett begrep de fleste skandinaver i området visstnok har brukt på oss en stund. Så ved å tipse en Canadisk frøken, som inntil i høst livnærte seg som journalist i Toronto (trur jeg), før hun flyttet til Revelstoke, startet en nettside ( http://www.thestoke.ca/) og nå kjører ski på dagtid og skriver om saker og ting som foregår rundt skianlegget og byen, om vår blogg og små videosnutter. Hun la sporenstreks ut en av filmene våre på sin side og vi har siden dette fått flere anerkjennende nikk fra såvel heiskarer som kafèvertinner og resepsjonister. En gruppe svensker hadde også søkt på Revelstoke på youtube og funnet våre videoer. KULT!

Planen framover er å benytte neste høytrykk og solskinn til å bevege seg litt lenger bort fra anlegget for noen lenger og litt mer eksponerte linjer. Vi krysser fingrene og håper. Imens ser vi på The wire, går på hockeykamper, legger mynter på jernbanenskinnene like nedenfor campingplassen ( Jeg og Henrik gjør hvertfall det, Knut vil ikke være med på sånne rampestreker) og etterhvert har vi også planer om å gå tur langs elva.

Skipatrulje og lavinehund på vei opp heisen, stilig!

Knut reparer ski, ikke så stilig!

Henrik prøver handplant, ikke stilig!

Knut handplanter, Stilig!

Nå er det snart klar for knut sin Tunfisk-middag med en liten vri, Tuna surprise!

-Håkon "lokal Canadisk C-kjendis" Gulliksrud-